Når man har kjøpt en valp eller flere,  møter man oppdrettere.  Vi har vært i kontakt med flere,  både hva vi ansett som gode og andre mindre gode.

Spesielt i prosessen med å finne det som ble Frost.  Der var vi borte i mye rart. Noen var bare uaktuelle for oss, andre fikk panikk siden vi som hadde en AH tispe, ville ha renraset hund.  Og av motsatt kjønn av det vi hadde.  Vi kunne få ei tispe, var svaret. Men da var vi på jakt etter en hannhund, og vi liker ikke ta til takke med noe.

Etter en krevende prosess, fant vi endelig et Siberian Husky kull i Østfold,  som så bra ut for oss. Siden vi hadde to små barn,  reiste Jonas avgårde alene til oppdretter for å se på valpene.  Jeg ventet spent hjemme,  på om vi skulle avgårde å hente valp i løpet av neste uka.  Så ringer han fra fergeleie i Moss,  med HUND!! 🙂

I ettertid ser vi at han nok ikke var den ideelle hunden for oss.  Han er en ordentlig racinghusky,  og burde ideelt vært i et spann, ikke familiehund.  Men lenge før dette ble klart for oss,  løp han løs i skogen,  falt ned en skrent og skadet seg.  Og har ikke tålt hard trening etter dette. Så det ble ganske perfekt allikevel.

Når vi fikk Geri , hadde vi ikke noe hast.  Vi var egentlig ikke på leting.  Vi visste vi skulle ha en hund I løpet av et par år.  Men vi ville bruke god tid.  Dette var etter at vi tok Fenris. Det tok tre uker….

Annonsen på finn.no fanget oppmerksomheten, det bar en blanding av teksten, bildene og ALT.  Vi ringte, alt han sa var som tatt ut av en drøm. Vi avtalte besøk en av de neste dagene. Lastet hunder og unger I bilen og dro på besøk. Vi snakket og møtte valper og foreldre. Oppdretter så oss med hans hunder, og han fikk møte våre hunder og se dem sammen med oss. Dette var tre uker før valpene var leveringsklare.  Etter en uke ringte han å da han visste hvilken valp som passet best for oss,  det var to,  men en var ideel. Men hvis utseende feks. på den andre falt best i smak, ville den å passe godt.  Vi valgte den han anbefalte,  nå skal det sies at vi synes den var om mulig litt søtere og.  Men det var mest for å få ungene til å være enig.  Jenter på 4 og 6 år 😛

Dette har fått oss til å innse at hvordan en oppdretter gjør ting,  hvilke kunnskaper de har og ikke minst erfaring med hundene og rasen er viktig.  Det viktigste en valpekjøper gjør er å se på hvilket grunnlag de aktuelle oppdretterene avler.  Noen avler for utstilling,  noen for spesifikk bruk.  Så har man dem som avler familehunder. Det er dem vi søker.  Vi kjenner jo typen hund vi ønsker godt,  vi ønsker en «ekstrem » familiehund. Vi skal ikke ha en stor kennel med masse hunder. Vi bryr oss ikke nevneverdig om utstilling,  vi kjører bare for gøy, og ikke har vi store avlsplaner.  Dette vet vi, og dette opplyser vi oppdretter om.

Vi trenger altså ikke en hund med de beste forutsetningene for å gjøre det stort på utstilling eller I spann, men en sosial og fin familiehund. En som passer vårt bruk, I en familie med en eller to andre hunder. På den måten kan både vi og oppdretteren gjøre oss opp en mening.  Og man ender opp med en flott hund.

så konklusjonen blir: definer dine ønsker, behov og planer for hundeholdet. Snakk med oppdretter om dette. Seriøse oppdrettere vet hva de skal spørre om, og ved å samarbeide godt med dem,  har man de beste forutsetninger videre 😀

Men hvordan ting blir er helt avhengig av hva man gjør etter man kommer hjem med valpen.  Mer om det senere.