Alaskan malamute er en av de største polare sledehundene.  De er bygget for å trekke tungt, jevnt og trutt. De er ingen racer, men for oss som ikke kjører mer enn til kos, går det fort nok.

Hovedproblemet med malamute er ikke hunden men eiere. Det er mange som reagerer på det høye antallet Alaskan Malamute og Huskyer som omplasseres. Ja de er forferdelig søte som valper, som voksne og 😉 Og det er lett å falle for dem. Alle har de beste intensjoner, men polarhunder har sine krav.

Dette blir fort en muskelbunt på 40kg som trekker det dobbelte av sin egen kroppsvekt. Og som liker å trekke noe bak seg :p  Ingen liker å bli trukket rundt av bikkja som en drage på tur.

Alaskan Malamute trenger godt med mosjon. De er ikke pyser for vær og vind, så ut på tur, aldri sur.

Det er mange måter å trene malamute på, vi bruker kløv på tur. På lengre turer bærere de sin egen mat og vann. Vi trekker med hundene våre også. Bare på kos, da bruker vi kjelker, ski, spark, vogn og rulleskøyter.  Vi har ikke slede for tiden. Eller man kan ta en sykkeltur.

Min erfaring er at polarhunder er mer flokkavhengig enn andre raser og at de trenger tydelige ledere. Å være tydelig har ingen ting med å være for streng og iallfall ikke aggressiv ovenfor hundene å gjøre. Det gjør dem bare usikre.

Hos oss er min mann den desiderte lederen, så har du meg alfahunnen i flokken. Våre barn er etter oss i rang, så kommer hundene. Dem ordner sin rang innad, hos oss har det aldri vært ett problem. Dette læres jo fra hund til hund, når ett nytt tilskudd kommer.

Men mentaliteten bak blir at vi som alfaer sørger for alt som er bra, mat, tur, kos og opplevelser. Man korrigerer uønsket adferd på en konstruktiv måte, vennlig og bestemt. De vil gjerne gjøre alfaene fornøyd og hører fint på ting som nei, ned, rolig bare de skjønner hva du vil 🙂

En annen ting som er viktig å tenke på er sosialisering. De er hunder og trenger å møte andre hunder. Store og små. Mennesker også. En hund (uansett rase) kan fort bli usikker på barn hvis de aldri møter noen.  Alle hundeeieres største frykt er at hunden skal skade et barn. Har man ikke barn eller noen en kan sosialiseres med. Bruk parker og lekeplasser, gjør hunden vant til lyder barn lager og bevegelsene. Dette kan forebygge skader man ikke aner. Gjelder alle raser!!

Alaskan Malamute er en særs familievennlig hund, rolig og ydmyk i møte med barn. Sett at den får nok trening og mosjon. Ellers kan den fort bli litt for aktiv i lek med barna.

Mange hunder har et stort jaktinstikt,  malamutten og.  Hunden er stor og kraftig, og kan forvolde stor skade på husdyr og vilt. Det er derfor lurt å prøve å gjøre hunden vant til husdyrene i ditt nabolag, og vise at dette ikke er byttedyr. I mine øyne er ikke polarhunder noe man lufter løse til vanlig, men har i bånd. De trenger selvfølgelig også å få gå løse, men man skal ha kontroll. De færreste av oss holder Lars Monsen sitt aktivitetsnivå og kan slippe flokken vår løs i skogen og forvente at de kommer på innkalling hvis det er spennende lukter i nærheten. Det ser flott og idyllisk ut på TV, og det er det. Det er fortsatt fint på tur, med hunden i bånd 😉 Vi slipper aldri løs mer enn en om gangen hvis vi ikke er i nærområdet eller svært godt kjent.

Hundegård er nesten et must. Vi har en ganske stor en, bygget da vi hadde tre Huskyer,  med plass til å løpe og leke. Alaskan Malamute trives ute og bør ha en plass der den kan være. Løpeline er et alternativ, hvis ikke man kan ha en gård. Hundehus MÅ de ha. Gjerne med flatt tak så de kan ligge der og følge med 😉

Dette var noen av mine tanker rundt denne hund typen,  kunne sikkert skrevet mye mer. Men det finnes mange bedre kilder enn meg 🙂